Kajakk fabrikken!

hei alle sammen, nå er jeg et sted som heter taihape eller noe i den rettningen.
her ligger nemmelig en elvekajakk fabrikk som drives av en entusiastisk padlefamilie. Jeg skal komme tilbake med et mer utfyllende innlegg etterpå men her kommer noen bilder av båten som jeg har fått lov til og lage til meg selv plus litt annet.

Paa vei mot nor og varme!

Da var jeg endelig alene igjen;) Det blir lenge til jeg skal reise sammen med jenter igjen. Neste tur skal bli alene eller med en kommis (Terje, forbred deg...) Jeg sitter akurat nå i stua i sommer huset til familien Mc Keinzei. Dem har invitert meg til og feire påsen sammen med dem, noe jeg med glede takket ja til. Det er nemelig begynt og bli, unnslyld meg, jævelig kaldt om natta her nede og jeg merker at vinteren truer med og komme her nede. Det gjør at jeg gleder meg til en uke i Bankok og en sommer i hjemme i norge. Appropo kalde netter så er noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å oppsøke han som solgte meg soveposen min før jeg dro. Det er en DRITT POSE!! Den er riktig nokk en utrolig liten og lett pose men der stopper det. Det er en Nanok pose som han sa var det det norske militæret og spesialstyrkene brukte. Viss noen som leser denne bloggen har kjenskap til om dette stemmer så vær så snill og send meg en mail å fortell meg om det til Jonas.st.pettersen@gmail.com.
Dor det første var den ikke spesielt varm noe jeg igrunn var klarover til og begyne med. Men etter tre uker hadde hele bunnen revnet opp og foret dettet ut. Jeg har nå sydd igjen alle hull og den ser nå bare ut som et lappe teppe. Og dette skal være militær kvalitet!
Det possetive her er at jeg har blitt ganske flink til og sy.

Etter at jeg forlot Queenstown dro vi i retning christchurh. Vi kjørte fra Queenstown klokken 5 eller 6 om ettermidagen etter tre kjempe bra dager der. Viss du skal til New Zealand noen gang er dette definitivt et sted du ikke vil miste på reisen. Men husk også og få med deg Wanaka som er en liten fjelllansby. De lokale sier at dette er hvordan Queenstown så ut før den ble ødelagt av bebyggelse og bedrifter.
Vi kjørte i ca 2 timer. Vi hadde bestemt oss for og stoppe ved Mt cook som er en av de høyeste fjellene på sør øya. Jeg har en del bilder herfra som dere kan se når jeg kommer hjem igjen. Det er helt sinsykt mye bra natur her nede. Men Jeg klarer alikevell ikke og tenke at det er «utolig», fordig den naturen vi er så heldige og ha hjemme faktisk er i værdens klasse og turene gjennom norge de to siste årene har satt sp dype spor i meg at det skal mye til for og imponere meg, noe nz faktisk, til tider, har vansklig med.
Fra Mt Cook drar vi direkte til ChCh og overnatter på et ganske orginalt og kult hostel, med boblebad. Desverre var boblebade overfylt av gutter og men som så ut til og ha det over middels intimt, så jeg sto over badingen og gikk isteden inn å slo meg ned i soffan med en film.
Dagen derpå kjører jeg jentene hjerteløst til flyplassen og tar farvell før jeg drar videre mot nor og varme (hehe.. det er noe jeg ikke kan si hver dag;). Jeg kjøre gjennom et fantastisk lanskap som faktisk klarer og inponere ganske bra jeg klarte og få noen bilder, men dette er faktisk noe mine kamera ferdigheter ikke klarer og gjenskape. Dette var et bra sted.
Dagsferden min ender i et sted jeg ble fortalt jeg som kajaker måtte stoppe innom. Det var murchison. Dette skal være et av tre parradis for kajakk padlere i New Zealand og en av de beste kajakk skolene i landet holder til her.
Jeg fant ut at jeg ikke hadde tid til og bl her mer en en natt og ettersom det var «bare» grad tre og lettere og kostet en formue og leie båt her bestemte jeg meg for og bare dra videre til Judy og Rob.
Når jeg endelig kommer frem til sommerhuset dems etter en god del «surring» rundt i område for og finne fram, stopper jeg endelig utenfor huset der jeg møter en lettere stressa Rob som sier noe jeg ikke helt oppfatter ettersom jeg allerede har kommet meg bak i bilen for og skifte til sko og sokker. Det Rob provde og forklare var at Jeg så fort som mulig måtte flytte bilen vekk fra huset før brannen i bilen min satte fyr på huset. Dette fører jo til at jeg snur hode mitt og ser med sjokk at hele fronten av bilen min er dekket av røyk.
Brannen til Rob viste seg og være det faktum at radiator slangen haddesprekkt (igjen) og at kjølevesen var blitt spylt ut på den glod varme motor blokken som igjen skapte en enorm røyk dannelse. Dette er jo da ikke første gang at skjer. Forgje gang var da vi forlot Nelsen og jeg oppdaget røyk fra panseret mitt ute i på en fjærn fjelltopp. Heldivis kom det et grilldress kledd ektepar men en HAPPY CAMPER og hjalp oss med vann.
Men Rob sa han kjente en som kunne hjelpe meg med og få tak i en ny slange. Så vi får bare håpe det ordner seg. Vi har fikset det midlertidig med et stål rør og slangeklemmer men jeg tror ikke det vil holde så veldig lenge.

queenstown = adrenalin!

Da var det tid for et nytt innleg etter litt for lang tid, dette kommer av en god mix av at min mor, som jeg har fortalt før, har sendt meg bøker, og at jeg har blitt nødt til og rushe litt her nede for og få med meg alt på sør øya. Jeg har foresten begynt og leke med en tanke jeg har fått; jeg har funnet ut at det å skrive ikke er veldig vanskelig og faktisk noe jeg finner veldig morro, så jeg tenker kanskje skrive bok.
Sist fortalte jeg at jeg var på øst kysten og skulle westover. Nå er jeg i Queenstown og skal starte på veien tilbake mot nor og komme meg noen skritt nærme hjemreise. Fra Christchurch og hit har det skjed mye morro. Vi har sovet over paa en lokal pøbb, Kat har blitt ranet av en gammel dame på sirkus, vi har gått på en aktiv vulkan, og en isbre og mye mer. I Queenstown har jeg hoppet væredens nest høyeste, men første strikkhopp. Jeg har hoppet noe som kalles Canyon swing, som er en kjempe huske. Dette er nesten det samme som strikkhopp men istendenfor strikk er det et statisk tau som er festet i midten av en canyon. Det du gjør er at du hopper fra en plattform i fjellsiden, for så og dette 60 meter i frittfall før tauet strammer seg bare noen meter over en hylle med rellativt skarpe steiner og du blir bokstaveligtalt kastet gjennom dalenmed en fart på 150 km\t og flyr over elven i bunnen av dalen slik at du nesten kan ta på vannet.
Jeg skal prøve og få skrevet litt mer senere, men dette er en rask oppsumering:)

Jonas

sor oya

Da er det blitt 27.mars og jeg sitter naa faktisk i baksetet på bilen min å skriver. Jeg dro fra Nelson onsdag 25.
Jeg har fått meg to nye venner som er jeg reiser rundt med for tiden her nede på sør øya. Det er to jenter fra Cambridge som jeg møtte i Taup men hoppa på i Nelson.
Nelson var en fantastisk liten by, som jeg på mange måter sammenlignet med bergen. Men avlike vell ikke ligner i det hele tatt. Dagen før jeg kom til Nelson hadde jeg bukket meg inn på et storby hostel som het downtown Wellington eller noe i den dur.
Jeg kom fram til Wellington i 9 tiden om kvelden og bokket meg inn på første og beste stede, som da var Downtown. Dette var et veldig fint og gammelt hostel av den store typen. Den typen som liggner veldig på et hotell men uten resturang eller enkeltrom. Eller det var enkletrom der men det var ikke det folk flest bodde på.
I resepsjonen bestilte dem fergeplass til meg og «milky» for 1100 neste dag. Etter noen få timer med søvn måtte jeg opp for å putte penger på bilen som bare kunne stå til 0600.
siden jeg ikke hadde mye og finne på og allerede var oppe brukte jeg en stund på internett, og snakket med folk.
Da jeg kom til innsjekkingen til ferja var det første jeg hørte at hun #¤%¤#¤%%&¤ i resepsjonen dagen før hadde klart og bukke meg på 0800 ferjen som allerede hadde gått og at dem hadde ventet på meg. Ettersom dette ikke var noen «billig» ferje startet det straks og røre seg i magen og den kjente ansten startet og titte fram. Det viste seg at også her var det umenskelige snille kiwi folket på plass og fikset med billetene mine så jeg slapp og betale noe mer. Ja, jeg ble ganskel så mye lettere da jeg endelig var på plass på båten.
Vell framme i Picton var det første jeg gjore, å tanke full tank og kjøre mot Nelson. På Veien fant jeg ut at jeg hadde feil Nr. Til Judy og Rob, som er foreldrene til Lachlan (en venn av meg i norge) å kjørte innom en internett kafe. Ettersom jeg mente jeg hadde noen gamle mail med ulike nummere i. Jeg fant tilslutt riktig nr. og fikk tak i Judy som fortalte at hun var alene men at jeg gjerne kunne komme opp og få noe mat å rigge meg til i gjeste leiligheten deres.
[her må jeg legge til en ting; Kiwi folket, altså new zealandere, er uten unntak verdens snilleste mensker] her tilbrakte jeg flere dager blandt annet bursdagen min. Rob hadde dratt på spontan fisketur to dager før jeg kom, og var ikke tilbake før etter noen dager. Så judy tok veldig godt vare på meg, en dag var jeg med henne og en av hennes veninner og spiste indisk, og en annen dag ble jeg med dem på dems faste gå tur over «bare» noen fjell. Som ressulterte i en Kjempe forskjølese som varte noen dager. Bortsett fra den var dette et høydepunkt. Jeg hadde også fått forskyninger av norsk melke skjokolade, bøker, og magasiner fra min veldig snille mor hjemme. Om dette var et forsøk på og få meg til og huske at jeg må komme hjem igjen kan jo tenkes. Unansett var dette en kjempe oppfriskning.
Som Jeg har nevnt tidligere dro jeg derfra 25.mars sammen med Kat, og Rebecca. Til blenheim der vi var på vin smaking. Kanskje ikke den smarteste idenen ettersom vi kjørte fra vineri til vineri (grensen for og kjøre med alcohol her er 0.8 så det var lov inntil en viss menge på ca 2 glass).
Nå er vi på vei til Christchurgs (litt usikker på hvordan det staves) og har akkurat vert et sted kalt kaikoura. Der betalte vi et selskap for og ta oss med ut og bade med ville delfiner. Noe som faktisk var kanske kul opplevelse. Jada jada, alle sammen jeg vet det kanskje ikke er det mest macho man kan gjøre å dra på vinsmaking og delfin svøming. Men jeg bare henger meg på jentene og får se litt annet en bare elver, som kan være en fin aveksling til tider.
Planen videre er og dra fra ch-ch over fjellet og til vestkjysten, prøve og finne noe bra kayaking, og dra videre ned til queenstown.

HJELP!!!!!

Hei alle sammen, beklager at det er lenge siden det er kommet noe nye innlegg, det skyldes delevis at jeg har en utolig snill mor som har sendt meg boker, og blader. saa jeg har ikke rukket og skrive noe de siste dagene.

Jeg er naa i nelson hos min venn lach's foreldre. Jeg reiste fra martine for noen dager siden, og har provd og ringe henne. men hun tar ikke telefonen. paa toss av det har jeg faatt vite at hun har det bra, og at hun barre jobber veldig mye.

Da Jeg kj;rte fra rotorua hadde jeg en ting jeg SKULLE gjore. Det var og finne elvekajakk fabrikken Bliss-stikk som ligger sor for taupo. som foresten er et veldig fint sted jeg overnattet 2 dager.
Her klarte jeg og kjore meg vill, 2 timer i feil retning paa en grus vei. da jeg endelig hadde kommet tilbake til "byen" punkterte dekket mitt.
Hadde det sjedd 20 minutter for hadde jeg sittet bokstavelig talt i dritten! Du aner ikke hvor mye 30000 sauer driter.

men etter mye om og men fant jeg tilslutt fabrikken langt pokker vold inni odemarka.
her ble jeg, som altid, fort kjent med folka som viste meg rundt og laerte meg masse kule ting jeg ikke viste om kajaker, og hvordan dem ble bygget.

Her kommer problemet mitt!

Dem tilbod meg og jobbe for dem en uke naar jeg kommer tilbake, mot og faa en (selvlaget)kayak nesten gratis. problemet er at jeg ikke vet om jeg faar ta med en kayak med meg hjem paa flyet.
kayaken er ikke saa lang egentlig. malene pa den er:

Length Width Volume Weight
243cm 66cm 276ltr 21.5kg
8' 26" 73gal 47lbs

og jeg flyr med qantas og british airways.

Kan dere vaere saa snille og hjelpe meg med en losning her? det ville bety mye for meg.

send meg en mail paa Jonas.st.pettersen@gmail.com

venlig hilsen Jonas

Gjestebok Hjelp

Hei alle sammen, jeg har faatt en del tilbakemeldinger pa at det er vanskelig og komentere bloggen min.
Jeg har naa porvd og gjore dette lettere for dere, og jeg skal forklare i enkle trekk hvordan det gjores.

-Gaa paa hjemmesiden min, som er www.stranger.tk

-til hoyre er den en meny, trykk paa knappen som sier Gestbook.

-du sendes da direkte til vaar gjestebok, hvor jeg vill ha alle komentarer.

Jeg har gjort det lettere og skrive i den, ved og flytte komentar felte til toppen av siden.

-fyll inn navn, og komentar feltet (email og hjemmeside er frivillig), og trykk "send beskjed".

Jeg blir utrolig glad om dere gir meg meldinger her, og beklager at jeg ikke selv svarer her, men prover heller og faa med et svar i bloggen.

Venlig hilsen J & M

nye veier

I dag er det søndag, datoen er 1. mars bare 24 dager til bursdagen min. Dagen i dag har vært den beste på lenge. Søndager er den ene dagen i uken de slipper vann ut i en elv kalt wairoa som ligger en times kjøring nor for Rotorua.
De to siste dagene har det regna både hunder, katter, kaniner og kuer. For og si det sånn så her det kommet en helt usannsynelig mengde vann her, og det førte til de beste forholdene her på lenge og alle her ble helt i skyene. Merkelig fennomen det der med kajakkpadlere og regnvær, vi må være noen av de eneste som faktisk syns det er en possitiv ting at det regner.
Men i dag hadde det regnet fra seg, og jeg startet dagen med å bli vekket av vekke kokka til Martine, eller Martine vekket meg ved å skrike at vekkeklokka ringte (hun sover i rommet ved siden av), Der fra pakket jeg bilen å sa hade til Martine. Jeg hadde i forveien kommet i kontakt med en jeg padlet med i voss i fjor.
Han fortalte at en elv ikke langt herfra kalt wairoa var åpen denne søndagen og at dem skulle dit.
Jeg kom dit alt for sent, men møtte en gjeng som jeg fort ble kjent med. Det var Andy Ohl, josh, dj og noen andre. Andy er en av gamle gutta som har vært med i gamet siden starten. Han tok meg ned elven, og var utrolig kul.

Det er en stund siden sist jeg skrev dette og datoen i dag er 8.mars å det er onsdag. Jeg bor fortsatt i Okre Falls, med Martine, Sophe, Leela, og Sam. Sam kom hjem igjen for noen dager siden. Jeg har blitt kjent med nesten hele Rafting/kayak miljøet her nede og fått mange nye venner (som jeg har lovet og finne husly i norge viss de kommer på besøk).
Jeg har bla. Blitt kjent med en som heter Donald Colder. Han lever av og lage padleårer i et lite værksted ikke langt fra elven.
Han lar meg lage min egen Custom padleåre. Så det er det jeg har brukt mye av tiden min her nede til den siste uken. Den kommer til og bli ganske kul. Den har benshaft carbon kevlar skaft og glassfiber blader med mitt egent trykk inni.

I dag har foresten jeg og Martine snakket sammen og diskutert en ting vi begge har gått å tenkt lenge på. Vi har nemmelig et problem, og det er at Jeg ikke har like god tid her nede som Martine, og at henne har fått seg jobb, pluss at jeg har lovet foreldrene til lach og komme ned til Nelson snart.
Så vi diskuterte løsningen, at jeg drar sørover alene mens henne blir igjen i Rotorua.Hun skal først spørre skjefen om fri får å dra med meg. Men jeg tror faktisk at å spittes for en stund kan være veldig bra, ettersom vi har vært veldig nærme værandre lenge nå, og temperamanget er til tider svært lett antenelig. Og det hadde vært deilig og kunne reise på engenhånd en stund.
Men vi får se hva som skjer. Åra mi er sansyneligvis ferdig på lørdag og da drar jeg sørover, med eller uten henne.



Jonas